Siste etappe hjem

Stopp i Göteborg

Da vi rullet inn mot jernbanestasjonen i Göteborg var det tid for avskjed med Magne og Trine som har vært med oss rundt i Sverige, Tyskland og Polen.  Trine takket på vegne av Stiftelsen Hvite busser for at hun fikk være med en spennende gjeng fra Finnmark. Magne som har vært vår sjåfør takket for at vi hadde – stort sett – vært skånsom med bussen hans. Knut sa noen ord til Trine og Magne også, og lovte at det skulle komme en hilsen fra Alta så snart vi kom hjem. Trine og Magne sender en spesiell hilsen hjem til fire elever: De som ryddet bussen da vi ankom Göteborg gjorde en kjempeflott innsats – takk til dem!

Ungdommene rakk å se en flik av Göteborg før toget hadde avgang kl. 17:00. Med hast i blikket suste de fram og tilbake mellom de ulike butikkene og lurte på om de hadde penger til det ene eller det andre. Og når de var riktig i tvil så ringte de til Bjørn og Britt for å få gode råd. Stakkars Bjørn han regnet opp i loggen over innkomne anrop dusinvis av opprigninger. Siste rapport vi fikk angående Bjørn var at han hadde gått seg bort og viste ikke hvor han var, men var sikker på at han stod utfor en Lindex butikk.

Mens elever og voksne var på byen holdt noen vakt over bagasjeberget vårt som var oppstab let utenfor på perrongområdet. Vakter på en halvtime hver på tre-fire elver gikk fint.

Tog fra Göteborg til Boden
Toget fra spor 8 gikk presis etter oppsatt rute.  Oppstilling på lang, lang rekke to og to – så telling av Bjørn, før vi i mer eller mindre ordnede forhold ramlet inn i vogn 42 og 44. De to bakerste sovevognene, bare restaurantvogna er bak oss.
Britt har gjort en god jobb på forhånd med å fordele elevene inn i sovelugarene, 5 og 6 i hver. Så er det bare å gå fra avlukke til avlukke og dele ut billetter, minne på om orden og ro – renhold på toalettet og om turens helhetsinntrykk. 

Alle gir uttrykk for at dette har vært en spesiell og veldig trivelig tur, men at nå begynner kreftene å ebbe ut. Mange er trette etter 9 dager på reise. Dette har ikke vært noe latmannsliv. Fult program fra grytidlig morgen til sene kveld. Og best av alt er at det meste har vært gjennomført uten alt for mange sure miner.
På toget benytter en del seg av muligheten for å dusje. Andre spiller kort og atter andre igjen gitar. To av elevene har nemlig kjøpt seg gitar i Polen. De voksne benytter kvelden i restaurantvogna og smaker på ulike varianter av kaffe. Kaffe med eller uten melk. Kaffe med eller uten sukker. Kaffe i papp beger og i plastbeger. Varm og Kald kaffe og sist men ikke minst svensk SJ kaffe til 20 kroner med påfyll.

På en av sovelugarene har det oppstått et aldri så lite problem. Fem gutter må dele rom med en ung dame og hennes lille datter. Må vi virkelig være i lag med en fremmed her, og så attpåtil i lag med en dame. Hm.. situasjonen er pinlig og legger en demper på stemningen for guttene. Man kan liksom ikke slå ut håret og føle seg fri under slike omstendigheter. En av følgets talsmenn kommer lettet inn i restaurantvogna og melder til de voksne om at situasjonen har løst seg. Damen fikk bytte til ny lugar,- nå kan guttene virkelig feire sin lille nyvunne frihet.
 

Natten har vært god for alle. Flere sier at det er så godt å sove på toget, man blir liksom vugget i søvn.  Vi kommer oss på beina rundt 08:30, spiser frokost fra medbrakt ”skipskiste”, og begynner å pakke. Alle kommer seg lekende lett over i toget til Kiruna, mens Bjørn teller alle i det de passerer fra det ene toget til det andre. Bjørn teller så høyt at overkonduktøren kommer ut av stasjonen og lurer på om det er mobiliseringsordre. ”Alle mann alle” roper Bjørn, og vi er på plass i vogn nummer 52 og 53 på tog nummer 96.
Fra Boden til Kiruna går tiden med kortspill, musikklytting og småskravling. Stemningen er fremdels kjempegod!