Tross mye alvor og sterke intrykk - hadde vi det også veldig trivelig i lag!

Bilder fra vårt besøk i Sachsenhausen og Ravensbrück

Bilder fra frokost stopp på hotellet "Van der Valk" 19. oktober 2010

Bussturen fra Kiruna til Alta

I Kiruna var det kommet så pass med snø at scootertrafikken var begynt. Bussen stod og ventet på oss da vi kom ut av toget. Før vi begynt å kjøre mot Alta var vi innom et Pizzeria og en Kebab restaurant for å sikre oss nok føde til hjemturen.

I Hätta tok vi 45 minutter obligatorisk stopp for sjåføren. Passene ble delt ut til den enkelte elev og så var vi i gang med siste etappe. Da vi passerte Kautokeino var sms tjenesten i gang til foreldrene om at forventet ankomst var 22.15.

Før de første begynte å gå av bussen i Eiby takket Knut alle for turen og delte ut en liten gave fra elevgruppa til lærerne. Han sa at de hadde gjort en fremragende jobb på turen. Britt med sin orden på alle detaljer. Full kontroll på romlister, hvem som var hvor med hvem og et moderlig blikk for alle unge. Bjørn med sin ustoppelige muntre kvitter, sent og tidlig. Teller og teller om igjen. Beskjeder hit og dit, og alltid like blid.  Trygve med sin rolighet og gode evne til å lagspille, kortspille og kameratskap med elevene har gjort turen enda bedre! Takk til lærerne.

I morgen eller torsdag kommer litt bonus-materiale.  Da legges det ut flere bilder fra turen.

Dette har vært et minne for livet på så mange måter.  Takk for at vi fikk dele dette i lag!

Knut Klevstad

Siste etappe hjem

Stopp i Göteborg

Da vi rullet inn mot jernbanestasjonen i Göteborg var det tid for avskjed med Magne og Trine som har vært med oss rundt i Sverige, Tyskland og Polen.  Trine takket på vegne av Stiftelsen Hvite busser for at hun fikk være med en spennende gjeng fra Finnmark. Magne som har vært vår sjåfør takket for at vi hadde – stort sett – vært skånsom med bussen hans. Knut sa noen ord til Trine og Magne også, og lovte at det skulle komme en hilsen fra Alta så snart vi kom hjem. Trine og Magne sender en spesiell hilsen hjem til fire elever: De som ryddet bussen da vi ankom Göteborg gjorde en kjempeflott innsats – takk til dem!

Ungdommene rakk å se en flik av Göteborg før toget hadde avgang kl. 17:00. Med hast i blikket suste de fram og tilbake mellom de ulike butikkene og lurte på om de hadde penger til det ene eller det andre. Og når de var riktig i tvil så ringte de til Bjørn og Britt for å få gode råd. Stakkars Bjørn han regnet opp i loggen over innkomne anrop dusinvis av opprigninger. Siste rapport vi fikk angående Bjørn var at han hadde gått seg bort og viste ikke hvor han var, men var sikker på at han stod utfor en Lindex butikk.

Mens elever og voksne var på byen holdt noen vakt over bagasjeberget vårt som var oppstab let utenfor på perrongområdet. Vakter på en halvtime hver på tre-fire elver gikk fint.

Tog fra Göteborg til Boden
Toget fra spor 8 gikk presis etter oppsatt rute.  Oppstilling på lang, lang rekke to og to – så telling av Bjørn, før vi i mer eller mindre ordnede forhold ramlet inn i vogn 42 og 44. De to bakerste sovevognene, bare restaurantvogna er bak oss.
Britt har gjort en god jobb på forhånd med å fordele elevene inn i sovelugarene, 5 og 6 i hver. Så er det bare å gå fra avlukke til avlukke og dele ut billetter, minne på om orden og ro – renhold på toalettet og om turens helhetsinntrykk. 

Alle gir uttrykk for at dette har vært en spesiell og veldig trivelig tur, men at nå begynner kreftene å ebbe ut. Mange er trette etter 9 dager på reise. Dette har ikke vært noe latmannsliv. Fult program fra grytidlig morgen til sene kveld. Og best av alt er at det meste har vært gjennomført uten alt for mange sure miner.
På toget benytter en del seg av muligheten for å dusje. Andre spiller kort og atter andre igjen gitar. To av elevene har nemlig kjøpt seg gitar i Polen. De voksne benytter kvelden i restaurantvogna og smaker på ulike varianter av kaffe. Kaffe med eller uten melk. Kaffe med eller uten sukker. Kaffe i papp beger og i plastbeger. Varm og Kald kaffe og sist men ikke minst svensk SJ kaffe til 20 kroner med påfyll.

På en av sovelugarene har det oppstått et aldri så lite problem. Fem gutter må dele rom med en ung dame og hennes lille datter. Må vi virkelig være i lag med en fremmed her, og så attpåtil i lag med en dame. Hm.. situasjonen er pinlig og legger en demper på stemningen for guttene. Man kan liksom ikke slå ut håret og føle seg fri under slike omstendigheter. En av følgets talsmenn kommer lettet inn i restaurantvogna og melder til de voksne om at situasjonen har løst seg. Damen fikk bytte til ny lugar,- nå kan guttene virkelig feire sin lille nyvunne frihet.
 

Natten har vært god for alle. Flere sier at det er så godt å sove på toget, man blir liksom vugget i søvn.  Vi kommer oss på beina rundt 08:30, spiser frokost fra medbrakt ”skipskiste”, og begynner å pakke. Alle kommer seg lekende lett over i toget til Kiruna, mens Bjørn teller alle i det de passerer fra det ene toget til det andre. Bjørn teller så høyt at overkonduktøren kommer ut av stasjonen og lurer på om det er mobiliseringsordre. ”Alle mann alle” roper Bjørn, og vi er på plass i vogn nummer 52 og 53 på tog nummer 96.
Fra Boden til Kiruna går tiden med kortspill, musikklytting og småskravling. Stemningen er fremdels kjempegod!

Vi er hos søta bror

Hei alle foreldre og andre som følger oss.
Vi har nå stoppet på en veikro sør for Göteborg og spiser frokost. Overfarten fra Tyskland gikk sovende og bra.
I Göteborg blir det litt venting. Da oppretter vi en base på jernbanestasjonen hvor hver gruppe på skift passer bagasjen mens resten får rusle litt i nærområdet.
Vi nærmer oss heimen, og husk: elevene som har vært på reise har fri onsdag så da blir det nok soving...
kk

Siste dag i Tyskland

Denne morgenen var det tidlig avgang fra Berlin. To stopp venter oss i dag før vi sent i kveld tuller om bord på ferga ved Rostock. Konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbrück skal besøkes, men først skal vi sjekke ut av sports-hotellet i Berlin. Til avtalt tid er alle møtt opp i bussen, men vi får litt forsinkelse fordi noen nøkkelkort ikke er kommet til rette. Et kort dukker opp fra ytterjakke lomma til en ung dame. De andre to er og blir borte. Da er det bare å betale. Fem Euro per stykk, takk. De som hadde rommet må legge ut.

På tur til Sachsenhausen ser vi en aktualitetsfilm med intervju av to nordmenn som var fanger i leiren.  Dette var Bernt Lund og Eskil Jensen. Sachsenhausen var hovedleir for nordmenn som ble deportert.  Begge var bare 17 år da de kom til Tyskland, anklaget for distribusjon av en illegal avis.

Brakkene som nordmennene satt i hadde to seksjoner med 250 mann i hver seksjon. Mellom hver seksjon var det vaskerom og toalettanlegg. Vi kan se at boforholdene for de som bodde her var betydelig bedre enn det vi så i Birkenau. 

Også her hadde vi nedleggelse av blomster, diktlesning og ett minutt stillhet. Fred Ivar leste diktet av Nordahl Grieg: ”Til ungdommen”. Denne gangen var det guttene i gruppen som la ned en rose hver, ved det norske minnesmerket.

Vi kjørte videre og stoppet like ved leiren Ravensbrück og spiste lunch. Her fikk vi servert gulasj. Mange bestilte is til rundt tre Euro og noen bestilte banansplitt. Rundt bordet var det enighet om at maten var god. 

Underveis mot den andre konsentrasjonsleiren så vi en annen dokumentarfilm med og om to norske kvinner som satt i fangenskap under krigen. Dette var Magnhild Bråthen og Nelly Nilsen Langholm. Begge hadde en gripende og sterk beretning om deres opphold i fangenskap. Foranledningen til at de ble sendt til Tyskland var at de var på feil plass til feil tid. Ingen av de to hadde deltatt i handlinger som skulle kvalifisere til det. Begge var rundt 17. år da de ble internert.

Da vi ankom kvinneleiren Ravensbrück begynte det å regne. Dette er det første regnet vi har hatt på hele turen. Trine guidet oss og underviste med dyktighet om forholdene i leiren. Elevene var tydelig preget av den brutale virkelighet som hadde vært der for knappe 70 år siden. Vold og drap mot kvinner og barn også foretatt av kvinner. Vi ble vist området der retterplassen var, og hvor gasskammeret hadde stått. Krematoriet var rekonstruert og viste ovnene slik de stod den gang. I fengselet var det en presentasjon av alle nasjonene som hadde hatt fager der, og en opplisting av navnene på fangene. Norge hadde 103 Norske kvinner i leiren. En av dem var fra Hammerfest.

Vi avsluttet denne delen av vår tur til Polen og Tyskland med å legge roser på ”tårenes vann”, en innsjø som ligger inne på leirområdet. Anne-Gudrun og Lisa sang sangen ”When you believe”. En fin sang og et verdig punktum for vår reise.

Det blåste friskt, og rosene som ble lagt på vannet ble raskt skylt omt land.

 
Vår sjåfør, Magne, hadde satt varmen opp noen hakk i bussen, og det var godt å komme inn i varmen etter en kjølig og noe våt halvtime ute. Men hvorfor skulle vi klage.  Vi er da friske ungdommer i et fritt land.

Vår dags-etappe fra Berlin til Rostock er 25 mil. Etter siste leirbesøk har vi to stopp. Det ene på en bensinstasjon hvor de fleste benytter anledningen å kjøpe noe å spise. Det siste stoppet er på en grensebutikk som tydeligvis er myntet på Skandinaver. Søtt og vått selges det her. Det er å håpe at de håpefulle porsjonerer inntaket av det søte sånn noen lunde fornuftig slik at ikke natten plutselig blir til dag før det blir ro.

Nå er vi på ferga i Rostock og i natt tar den oss over til Trelleborg og Sverige.  Klokken 06:00 busser vi til Göteborg og er framme der rund kl. 14:00. Toget går nordover kl. 17:00.

Slik var kjøreruta vår i dag - søndag 24.10.
Tilsammen 255 km.

Bilder fra bytur i Berlin - Her er noe av det ungdommen så og møtte på byen

Mange tok bilde av den Argentinske amasade for å huske hvor bussen var parkert.

Et landemerke som ungdommene kunne navigere etter er den delvis ødelagte
Keiser Wilhelm Gedächtniskirche

Gruppebilde for kvalitetssikring av turen før byen ble inntatt

Then we take Berlin!

I dag har alle vært på byen og opplevd en virkelig storby. Frokost fram til 09:30. Så fikk vi en guidet tur rundt i byen, før vi ble sluppet av for å klare oss på egen hånd. Mange benyttet anledningen å avlegge Conrad Elektronics et besøk. Dett er en butikk-kjede lignende med Clas Ohlsen og Biltema og Expert og noen flere som jeg ikke kan navnet på og enda noen flere. Stort og godt vareutvalg.
Rundt halve gruppa la også turen innen byens Zoo og akvarium.
Ungdommen fikk rundt tre timer på byen for seg selv. Bjørn fotograferte gruppene som la ut på tur slik at vi vist hvem som gikk med hvem.  Ingen skal være færre enn tre i lag. Mange av elevene fotograferte også gatenavnet og nummer der bussen stod parkert, slik at de skulle huske og kunne finne tilbake. Den Argentinske ambassade med sitt emblem og veinavn ble behørig avbildet.
 
Elevene er veldig flinke. Til avtalt tid er alle på plass i bussen igjen og klar for ny runde med sightseeing i millionbyen. Berlin har 3.4 millioner innbyggere.
Etter en runde med oppdatering på nyere historie om Checkpoint Charlie, Friedrichstraße, Erich Honecker og Stasi og mye mer var det ny stopp med tur på egen hånd. Bussen parkerte ved radiotårnet på Friedrichstraße. I en sirkel av få hundre meter ligger mange og store kjøpesentra. Skal vi gjette at det ble kjøpt noen hjemkomstgaver her?

Ny opptelling og Bjørn er like forundret hver gang tallet stemmer på første forsøk. Trine informerer om morgendagens program underveis i bussen. Plutselig spør hun en av jentene om hun har laget vond lukt i bussen, hvorfor....? Jo for gutten som sitter i setet i lag med henne sitter med en gasmaske trukket over hode. Mye latter!
Det bærer til hotellet for en liten strekk, og så er det middag. Småsteik i kjøttsaus med tilbehør.

I morgen er det tidlig opp. Klokken 07:40 sjekker vi ut av hotellet, og skal av gårde til konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbrück. Her bruker vi hele dagen fram mot kl. 16:00. Etter dette kjører vi mot Rostock og ferga over til Göteborg.

Nå er Trygve og Wenche i full gang med kveldsrunden for å sjekke at alle er på rommene sine. Kl. 23:00 skal alle være på eget rom – den er grei!

Innsjekking på hotell Kolumbus i Berlin.

Mens vi ruller inn mot byen har Trine på dyktig vis tatt oss med på en historisk reise i Berlins nyere historie.
Krigen og stormaktenes spill om byen, luftbroen, 1961 og muren som ble bygd, 1989 og murens fall. Hun fortalte om utviklingen etter 1989 og om den økonomiske situasjonen i dag. Mye nyttig informasjon både for ung og ungdom.
Vi ankommer hotell Kolumbus ca kl. 21:00. Bagasjen bæres på rommene og så møtes vi i matsalen til middag. Svinefillet og grønnsaker/ brunsaus. Vi spiser oss mette og ingen mangler noe. Klokken går fort og snart er det tid for kveld. Som tidligere kvelder har vi satt kl. 23:00 for å være på egne rom og forberede seg for senga. Stilt skal det være!
Våre ungdommer har i all hovedsak vært flinke. På dette hotellet er det ungdomsfest, mange reisende studenter både fra Norge, Sverige, Finnland og England. Vi skjønner at her må vi være spesielt oppmerksom og sitter nattevakt i korridorene så lenge det er nødvendig. Da er det jo greit å kunne blogge litt når klokken er passert 03:17.  Det tynnes ut med bråkmakere i korridorene og våre sover trygt  - da kan man unne seg litt søvn.
I morgen blir det sightseeing i Berlin. Først en rundtur med bussen. Så deler vi oss i passende grupper og går en tur i sentrumsområdene før vi tar en ny tur i en annen del av byen. Dagen i morgen avsluttes med middag på hotellet.
God natt!
Knutk

Slotyrulling til fangeforeninga i Auschwitz

Vi nærmer oss grensa mellom Polen og Tyskland. Det kommer opp et spørsmål hva skal vi gjøre med alle Slotyene som vi har og ikke får brukt i Tyskland.
Vi blir enighet om at det skal fangeforeningen i Auschwitz få. Trine lover å ta det med og overlevere neste gang hun reiser dit.
En pose blir send rundt, og den blir nesten helt full før den når runden i bussen.
De unge diskuterer seg imellom om hvor mye de skal gi, og om hjelpen kommer fram. Jeg blander meg i debatten og utfordrer dem på hvor mye mobiltelefonen de har i lommen er verdt. De bekrefter at det er fra 3000 til over 5000 kroner. Verdier settes i perspektiv. Noen av de fattigste blant oss vil aldri i hele sitt liv tjene så mye penger uansett hvor lang arbeidsdagen deres er. Vi er enige om at vi har alt vi trenger og at det er mulig å bli lykkelig av å gi. Gratulerer ungdommer fra Sandfallet som har bidratt til noen som trenger. Mens vi er på reise så går den store landsomfattende innsamlingsaksjonen i Norge av stabelen. Så fikk vi være med å gi allikevel.

Bilder fra saltgruvene

 Enorme mengde med grovt tømmer støtter opp deler av gruvegangene.
De brukte furu siden det er et mykt treslag. Hvis det ble sig i gruven ville furua begynne å knirke som et forvarsle på fare og arbeiderne kunne søke tilflukt.

Skulpturer av salt som forteller om hvordan gruven ble til.

 

 Noen plasser følger trappene "terrenget" og som lyssatt blir de et fint element i gruvene.

 

St. Kingas kapel er i alle deler hogd ut av salt. Lamper, utsmykkning, alter mv. Kapellet har plass til 500 personer, og er verdens største underjordiske helligdom.

 

 Anne-Gudrun og Lisa synger ”Amazing Grace”

Bilder fra torget i gamlebyen, Krakow - Dette så vi mens vi samlet oss for kveldsmiddag.

Buss mot Berlin og saltgruver. Fredag 22.10.10

Hvilken oppstandelse! – Klokken 06:30 er det annonsert frokost, og bare tre elever mangler. Etter kort tid er alle på plass. De foreldre som klager over at deres håpefulle er vanskelig å få opp om morgenen, har nok valgt feil pedagogisk opplegg. Her er alle oppe og raske - når tid det skal være på døgnet. Man slutter ikke å forundre seg…

Avreise fra hotellet kl. 07.30. Vi kjører en time og ankommer Wieliczka. Trine forteller oss at vi skal ned i saltgruvene, Kopalnia soli. De fleste av oss forbinder gruvedrift med fjell, og vi ser oss rundt for å se fjellet som gruva ligger i. Terrenget er ganske flatt så dette blir en ny erfaring for oss. På parkeringsplassen blir vi møtt av en ”kjenning”. Da vi forlot Krakow i går kveld stod der en dame av Romfolket og ville selge oss luer, votter og kartanker. Hvem andre møtte vi enn bestemor også her. Har reiselederen vår, Trine, tipset henne om programmet?

Den gamle saltgruven i Wieliczka ligger anonymt til på et lite høydedrag. Vi får vite at vi skal gå en tretrapp ned i gruven. Den er noe over 800 trinn. En dyktig trappesnekker ville raskt ha funnet ut at dette betyr ca 140 meter ned i bakken. Opp skal vi ta heisen.

For å ha stabilt klima inne i gruven presser vifter fra bakkenivå temperert luft ned i gruvegangene. Temperaturen holder seg stabilt på 14 grader. Til sammen er det over 30 000 meter med gruveganger. Vår tur tar oss ned til 145 meter. Totalt er gruven rundt 330 meter dyp. Vi går til sammen to kilometer og får se utstillinger og montasjer fra gruvetiden underveis. På flere plasser kommer vi inn i store haller som er utsmykket. Alt er laget av salt.

Høydepunktet er å besøke den store katedralen. Vakker utsmykning, alt laget av salt. Her ble det tatt gruppebilde av oss. Et annet høydepunkt her var å høre Anne-Gudrun og Lisa synge ”Amazing Grace” Nydelig tostemt duettsang. Deretter sang hele gruppa vår første vers av ”Ja vi elsker”.

Tilbake i dagslys igjen går turen mot Berlin. Vi skal kjøre i tre timer før vi tar en stopp og spiser litt. Midtveis blir vi stoppet i trafikk kontroll. Sjåførens papirer blir grundig studert. Har han overholdt kjøre- og hviletiden. Passasjerlistene sjekkes og. Etter en halv time stopp får vi lov å kjøre – alt var i orden. Vi nærmer oss nå vårt stoppested. Hvis IKEA eller Mc-Donalds har wi-fi så blir det bloggoppdatering og bilder.

Stemningen er fortsatt god og alle har det bra… så langt øyet ser.

 Mer om saltgruvene i Wieliczka kan du lese her på Wikipedia

Flere bilder fra gårdagen og i dag kommer i kveld - hvis vi har god nett-kjenning i Berlin!

Siste dag i Polen - tur på byen (21.10).

I dag har vi, forståelig nok, hatt en annerledes start. Gruppen har tatt veldig godt vare på hverandre.
Kl 11.30 dro vi inn til byen, og dagen blir brukt til shoping, å bli kjent med Krakow samt nyttige og mer unyttige ærend.
Vi blir å avslutte dagen med et felles måltid på byen og så dra tilbake til hotellet for å pakke klart til avreise mot Berlin tidlig i morgen.

Informasjon om Maximilian Kolbe

Informasjon om Maximilian Kolbe på Wikipedia

Bilder fra dag 3 i Polen.

Her er hele gruppa samlet foran porten i Auschwiz -

 10 000 russiske krigsfanger bygde opp leiren. Etter få måneder var bare en håndfull igjen

 

Ingeniørene som planla leiren tenkte på kapasitet og effektivitet.
Jernbanen gikk rett gjennom hovedbygdningen. Og stoppet bare få meter fra gass-kamrene og krematoriene. To anlegg på hver side av jernbanen.

Ved enden av sporet der tåken innhyller terrenget møtte over en million mennesker sin død.

Ungdommene oppe i hoved-vakttårnet for leiren.

Birkenau, som ligger tett opp til Auschwitz var planlagt og dimensjonert for 100 000 fanger. 

Til venstre for jernbanesporte lå kvinneleiren, her var også de mindreårige. Til høyre lå leiren for menn.

Vår dyktige guide

I disse brakkene var opp til 1000 mann stuet sammen. Opprinnelig var det brakker som var planlagt for 50 hester.

Vakttårn tett i tett.

I denne bygningen ble de minste plassert. Flere hundre barn stuvet sammen i båser.

En voksen mannlig fange hadde medfølelse med barna som barna som bodde så fælt. Han tegnet noen bilder på en ledig vegg så de skulle ha noe å se på.

Tysk krigsmakt stal alt som fangene hadde med seg. Hver fange fikk lov å ta med seg 50 kg eiendeler. Det fleset tok det som hadde verdi for dem. 1.300.000 fanger ble internert i leiren. Dette utgjør 65 millioner kg eiendeler som ble tatt i fra dem.

Eiendelene ble oppbevart i enorme lagerbygninger som dekket titusner av kvadratmeter. Da tyskerne skjønte at krigen ebbet ut og at tapet var et faktum ble det meset av lagerbygninger satt i brann. Her står vi og ser på noen brøkdeler av kniver, skeier, gafler mv. som ble brent.

I det beslaglagte fantes også mengder av familiebilder. Dette var jo også blant det kjæreste fangene hadde. Det gjorde inntrykk på alle å gå rundt og se på bryllupsbilder, barneselskap, bilder med fest og morro og alvorsbilder. Det var mennesker som oss som måtte lide denne grufulle smerte.

Etter 20 minnuter med gass var alle døde. Kroppene ble fraktet til krematoriet og brent.

Faktainformasjon

På celle 17 i fengslet ble Maximilan Kolbe satt for å dø. Etter ti dager ble han drept med en giftsprøyte.

Gruppen samlet til minnestund foran retterplassen.

Kerthan, Anne-Gudrun og Kristin leste dikt og Joakim la ned blomster.