Bilder fra dag 3 i Polen.

Her er hele gruppa samlet foran porten i Auschwiz -

 10 000 russiske krigsfanger bygde opp leiren. Etter få måneder var bare en håndfull igjen

 

Ingeniørene som planla leiren tenkte på kapasitet og effektivitet.
Jernbanen gikk rett gjennom hovedbygdningen. Og stoppet bare få meter fra gass-kamrene og krematoriene. To anlegg på hver side av jernbanen.

Ved enden av sporet der tåken innhyller terrenget møtte over en million mennesker sin død.

Ungdommene oppe i hoved-vakttårnet for leiren.

Birkenau, som ligger tett opp til Auschwitz var planlagt og dimensjonert for 100 000 fanger. 

Til venstre for jernbanesporte lå kvinneleiren, her var også de mindreårige. Til høyre lå leiren for menn.

Vår dyktige guide

I disse brakkene var opp til 1000 mann stuet sammen. Opprinnelig var det brakker som var planlagt for 50 hester.

Vakttårn tett i tett.

I denne bygningen ble de minste plassert. Flere hundre barn stuvet sammen i båser.

En voksen mannlig fange hadde medfølelse med barna som barna som bodde så fælt. Han tegnet noen bilder på en ledig vegg så de skulle ha noe å se på.

Tysk krigsmakt stal alt som fangene hadde med seg. Hver fange fikk lov å ta med seg 50 kg eiendeler. Det fleset tok det som hadde verdi for dem. 1.300.000 fanger ble internert i leiren. Dette utgjør 65 millioner kg eiendeler som ble tatt i fra dem.

Eiendelene ble oppbevart i enorme lagerbygninger som dekket titusner av kvadratmeter. Da tyskerne skjønte at krigen ebbet ut og at tapet var et faktum ble det meset av lagerbygninger satt i brann. Her står vi og ser på noen brøkdeler av kniver, skeier, gafler mv. som ble brent.

I det beslaglagte fantes også mengder av familiebilder. Dette var jo også blant det kjæreste fangene hadde. Det gjorde inntrykk på alle å gå rundt og se på bryllupsbilder, barneselskap, bilder med fest og morro og alvorsbilder. Det var mennesker som oss som måtte lide denne grufulle smerte.

Etter 20 minnuter med gass var alle døde. Kroppene ble fraktet til krematoriet og brent.

Faktainformasjon

På celle 17 i fengslet ble Maximilan Kolbe satt for å dø. Etter ti dager ble han drept med en giftsprøyte.

Gruppen samlet til minnestund foran retterplassen.

Kerthan, Anne-Gudrun og Kristin leste dikt og Joakim la ned blomster.