Siste dag i Tyskland

Denne morgenen var det tidlig avgang fra Berlin. To stopp venter oss i dag før vi sent i kveld tuller om bord på ferga ved Rostock. Konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbrück skal besøkes, men først skal vi sjekke ut av sports-hotellet i Berlin. Til avtalt tid er alle møtt opp i bussen, men vi får litt forsinkelse fordi noen nøkkelkort ikke er kommet til rette. Et kort dukker opp fra ytterjakke lomma til en ung dame. De andre to er og blir borte. Da er det bare å betale. Fem Euro per stykk, takk. De som hadde rommet må legge ut.

På tur til Sachsenhausen ser vi en aktualitetsfilm med intervju av to nordmenn som var fanger i leiren.  Dette var Bernt Lund og Eskil Jensen. Sachsenhausen var hovedleir for nordmenn som ble deportert.  Begge var bare 17 år da de kom til Tyskland, anklaget for distribusjon av en illegal avis.

Brakkene som nordmennene satt i hadde to seksjoner med 250 mann i hver seksjon. Mellom hver seksjon var det vaskerom og toalettanlegg. Vi kan se at boforholdene for de som bodde her var betydelig bedre enn det vi så i Birkenau. 

Også her hadde vi nedleggelse av blomster, diktlesning og ett minutt stillhet. Fred Ivar leste diktet av Nordahl Grieg: ”Til ungdommen”. Denne gangen var det guttene i gruppen som la ned en rose hver, ved det norske minnesmerket.

Vi kjørte videre og stoppet like ved leiren Ravensbrück og spiste lunch. Her fikk vi servert gulasj. Mange bestilte is til rundt tre Euro og noen bestilte banansplitt. Rundt bordet var det enighet om at maten var god. 

Underveis mot den andre konsentrasjonsleiren så vi en annen dokumentarfilm med og om to norske kvinner som satt i fangenskap under krigen. Dette var Magnhild Bråthen og Nelly Nilsen Langholm. Begge hadde en gripende og sterk beretning om deres opphold i fangenskap. Foranledningen til at de ble sendt til Tyskland var at de var på feil plass til feil tid. Ingen av de to hadde deltatt i handlinger som skulle kvalifisere til det. Begge var rundt 17. år da de ble internert.

Da vi ankom kvinneleiren Ravensbrück begynte det å regne. Dette er det første regnet vi har hatt på hele turen. Trine guidet oss og underviste med dyktighet om forholdene i leiren. Elevene var tydelig preget av den brutale virkelighet som hadde vært der for knappe 70 år siden. Vold og drap mot kvinner og barn også foretatt av kvinner. Vi ble vist området der retterplassen var, og hvor gasskammeret hadde stått. Krematoriet var rekonstruert og viste ovnene slik de stod den gang. I fengselet var det en presentasjon av alle nasjonene som hadde hatt fager der, og en opplisting av navnene på fangene. Norge hadde 103 Norske kvinner i leiren. En av dem var fra Hammerfest.

Vi avsluttet denne delen av vår tur til Polen og Tyskland med å legge roser på ”tårenes vann”, en innsjø som ligger inne på leirområdet. Anne-Gudrun og Lisa sang sangen ”When you believe”. En fin sang og et verdig punktum for vår reise.

Det blåste friskt, og rosene som ble lagt på vannet ble raskt skylt omt land.

 
Vår sjåfør, Magne, hadde satt varmen opp noen hakk i bussen, og det var godt å komme inn i varmen etter en kjølig og noe våt halvtime ute. Men hvorfor skulle vi klage.  Vi er da friske ungdommer i et fritt land.

Vår dags-etappe fra Berlin til Rostock er 25 mil. Etter siste leirbesøk har vi to stopp. Det ene på en bensinstasjon hvor de fleste benytter anledningen å kjøpe noe å spise. Det siste stoppet er på en grensebutikk som tydeligvis er myntet på Skandinaver. Søtt og vått selges det her. Det er å håpe at de håpefulle porsjonerer inntaket av det søte sånn noen lunde fornuftig slik at ikke natten plutselig blir til dag før det blir ro.

Nå er vi på ferga i Rostock og i natt tar den oss over til Trelleborg og Sverige.  Klokken 06:00 busser vi til Göteborg og er framme der rund kl. 14:00. Toget går nordover kl. 17:00.

Slik var kjøreruta vår i dag - søndag 24.10.
Tilsammen 255 km.